"Her var nu Asbjørnsen på sin rette Hylde. Her lå han velbehagelig henstrakt i Græsset, han som Bøndene omkring os, forsynet med et Ølkrus og morede sig over al Lystigheden"

Asbjørnsen som folkeopplyser skrevet av Bjørn Ringstrøm

”Træ- og Udskjærings-Arbejde til Husflidens Fremme i Norge... Med 114 Tegninger i Træsnit”

”Træ- og Udskjærings-Arbejde til Husflidens Fremme i Norge... Med 114 Tegninger i Træsnit”

Som folkeopplyser fjernet Asbjørnsen seg til dels langt fra sine egentlige fagområder, folkeminnesamling og skogbruk. I likhet med de foregående århundrers polyhistorer hadde han et visst kjennskap til omtrent hvert eneste tenkbart emne, fra f.eks. jakt, fiske, historie, naturhistorie og geografi til bl.a. økonomi, hagebruk, musikk og billedkunst. Og han hadde en sterk vilje og evne til videreformidling. Han så det viktige i at ”almuen” fikk annen opplysning enn den skolelærdommen han selv hadde så lite til overs for. Den populærvitenskapelige produksjonen til Asbjørnsen er formidabel, her skal bare gjengis noen få titler for å vise bredden i forfatterskapet:

”Om Ulve- og Rævefangst”, ”Frugthaugen eller Anviisning for Almuen til at opelske Frugttræer af Kjerner…”, ”Sunde og luftige Boliger for Almuen”, ”Om Lærketræets Dyrkning og nationaløkonomiske Betydning i Skotland og England”. Asbjørnsen skrev om ”Feltseng til Brug paa Reiser i Norge”, ”Om Kaffeen. Dens Nytte, Værd, rette Behandling og Forfalskning”, om ”Fødemidlernes Opbevaring i Land og By” og ”Om Surhø og Brunhø eller bedste Nytning af Græs, Blade og Blækker i vaade Aaringer”.

En viktig bok var ”Træ- og Udskjærings-Arbejde til Husflidens Fremme i Norge… Med 114 Tegninger i Træsnit”, et særtrykk av en lang artikkel i ”Budstikken, et Maanedsskrift, udgivet af Directionen i det kongelige Selskab for Norges Vel”, der Asbørnsen var medredaktør og skrev mye.

Fornuftigt Madstel - Faksimileutgave 1995,  Bjørn Ringstrøms Antikvariat (Oslo)

Fornuftigt Madstel - Faksimileutgave 1995, Bjørn Ringstrøms Antikvariat (Oslo)

Men som fagbokforfatter er det selvsagt kokeboka han først og fremst vil bli husket for. ”Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog” av Clemens Bonifacius kom ut i 1864, etterfulgt av et nytt opplag i 1865. På dansk kom den i forkortet form i 1866, på svensk i 1867 og 1871.

I sin studietid på skogskole i Tyskland 1856-58 ble Asbjørnsen kjent med kjemikeren Justus Liebig, berømt for sin kjøttekstrakt, og hans ernæringslære. Asbjørnsen sørget også for å få Hermann Klenckes ”Chemische Koch- und Wirtschaftsbuch” utgitt på norsk i 1859. Så utgivelsen av ”Fornuftigt Madstel” lå på sett og vis i luften. Boka var på mange måter en kompilasjon av mer eller mindre kjente oppskrifter fra tidligere utgitte bøker, men de fleste fikk en ny, ”norsk” vri. Og en del oppskrifter var nye. Tanken var å gi folket en bok som var annerledes enn de eldre bøkene, f.eks. Hanna Winsnes’, som stort sett inneholdt oppskrifter for store og rike husholdninger. Asbjørnsen skjelte både til sunnhet og økonomi hos alminnelige borgere.

Det var mange som flirte litt av at en respektert forstmester og ”eventyrkonge” ville nedverdige seg til å skrive noe så simpelt som en kokebok (”Clemens Bonifacius” ble raskt avslørt), men det som huskes best er ”Grautstriden” med Eilert Sundt. Det dreide seg om bondekonenes vane med å ”stampe” grøten med litt rått mel etter at den var ferdig. Dette mente Asbjørnsen var ren sløsing, fordi dette rå melet ikke ville bli ordentlig fordøyd og derfor var bortkastet mat og bortkastede penger. Eilert Sundt hadde det motsatte synet, og dermed startet en heftig avisdebatt. For og imot tradisjonelt kosthold og moderne ernæringsteori. Mange kastet seg inn i diskusjonen, og vittighetsbladene gasset seg i karikaturer. Det ble for øvrig senere bevist at Asbjørnsen hadde tatt feil. Men Clemens Bonifacius har en viss interesse også i dag, ikke bare som samleobjekt. I 2.opplag kom det f.eks. med et avsnitt om sopp, dette var nytt i Norge.

Årene 1846-48 var en travel tid for norske kunstnere. Forleggeren Chr. Tønsberg satset stort på billedverket ”Norge fremstillet i Tegninger”, 82 litograferte prospekter med forklarende tekst av Asbjørnsen. Disse tekstene fylte et folioark hver, de skulle utdype bildene historisk og geografisk, men de bar likevel for en stor del et skjønnlitterært preg. Asbjørnsen skrev også, sammen med P. A. Munch, teksten til en 2.utgave som var ferdig i 1855 og til andre av Tønsbergs plansjeverk.

”Træ- og Udskjærings-Arbejde til Husflidens Fremme i Norge... Med 114 Tegninger i Træsnit”

”Træ- og Udskjærings-Arbejde til Husflidens Fremme i Norge... Med 114 Tegninger i Træsnit”

Nasjonalromantikken var på det sterkeste da Christiania Kunstforening så dagens lys i 1848, etter initiativ av Asbjørnsen. Og vinteren 1849 kulminerte det med de tre forestillingene på Christiania Theater som foreningen, med Asbjørnsen som drivende kraft, arrangerte til inntekt for fattige kunstnere. Det var her de spilte, Ole Bull og Myllarguten, det var her tablåer av Tidemand og Gude ble vist, med ”Brudefærden i Hardanger” som det mest spektakulære, ledsaget av Halfdan Kjerulfs musikk til Andreas Munchs lyrikk. Men det var også her en så slutten på den nasjonalromantiske epoken som Asbjørnsen kanskjehadde vært den fremste representanten for.