"Naar Verden gaaer mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre, naar dertil gives nogen Leilighed, har jeg stedse befundet mig vel ved at anvende Friluftsvandringer og legemlig Anstrængelse som Dæmper for min Smule Bekymring og Uro."

Kvernsagn – tur langs AkerselvaReferat ved Jorunn Vandvik Johnsen

"Når verden går meg imot". Hans Gudes illustrasjon til Kvernsagn.

“Når verden går meg imot”. Hans Gudes illustrasjon til Kvernsagn.

Referat fra Høstturen 2009 lørdag 19 september.
Med utgangspunkt i “Kvernsagn” vandret en gruppe på 35 personer i strålende høstvær fra Brekkesaga til Beierbrua. Turen var godt forberedt av Finn Geiran fra Grefsen, Kjelsås og Nydalen Historielag og Asbjørnsenselskapets formann, Bjørn Ringstrøm.
Ved Brekkedammen med utsikt over til stedet hvor Brekkesaga lå, fortalte Geiran om de gamle anleggene her mens vi grupperte oss rundt minnesteinen over Asbjørnsen som Historielaget har reist. Det er flere Stiller langs elva, men her ser vi utover Guttestilla, Jentestilla og Hestestilla – alt etter hvem som badet hvor. Gamle veitraseer ble også nevnt. Deretter leste Geiran rammefortellingen fra “Kvernsagn” og satte oss i rett stemning for dagen, vi formelig så Asbjørnsen med fiskestanga ta seg fram nedover vestre bredd for å ende opp inne i saga. Erik Henning Edvardsen refererte og kommenterte sagnene som ble fortalt i saga den kvelden og satte dem også inn i en internasjonal sammenheng, bl. a. Polyfemos-sagnet i Odysseen med “Sjølv”motivet”. Det er bare Homer som bruker “INGEN”, alle andre har Sjølv som navn på personen. Er sagnet eldre enn fra Homers tid?
Bjørn Ringstrøm leste fra P. Bukiers bøker hvor han fornøyelig vandrer i Asbjørnsens fotspor i 1911 og får høre sagn fra området som da fremdeles lever på folkemunne.
Tiden går fort, og vi må videre. Håpet er å få høre mer senere på turen, men på grunn av den mektige elva som våre stemmer ikke overdøver, blir det ikke slik. Neste gang har vi høyttaleranlegg!
Jorunn Vandvik Johnsen hadde i oppdrag å referere fra en artikkelserie i Skillingmagasinet for 1856 om industrivirksomheten langs Akerselva. Den er inndelt etter de 20 vannfallene som blir kilde til den industrielle omveltningen på Asbjørnsens tid. Vannfall 1 er Kjelsaas Brug med ståltrådfabrikk fra 1855, og vannfall 2 er Brekke Saug på vestsiden og Kjelsaas Saug på østsiden. De har samme eier. Et kart over elva og kopier av de nybygde brukene som gjengitt i Skillingmagasinet, blir delt ut.
Vi stanser ved Nydalsbakken hvor Geiran forteller om hoppbakken til Nydalen Skiklub hvor de fra 1920 til 1953 arrangerte Nydalsrennet. Bakkerekord var 53,5m. Rennene samlet et stort publikum, og når toget kom, sakket det farten så passasjerene kunne følge med. Ovarennet var i bro over Maridalsveien på Korsvoll, og unnarennet endte på andre siden av elva. Geiran fortalte om glade guttedager her hvor bakken var sentral om vinteren.
Noen meter til, og anleggene i Nydalen kommer til syne. Geiran forteller om de første moderne anleggene som kom i 1850årene som Nydalens Øvre og Nedre Bomuldspinderi, og om en sosial profil skapt av eieren, Adam Hiorth. Han gjorde Nydalen til gode og trygge arbeidsplasser med omsorg for familiene bl. a. egne skoler. Alt i 1856 var her 300 arbeidere.
100 alen lenger ned ligger Chria. Spiger og Valseværk. I 1856 var det 40 menn og 15 gutter som arbeidet her. Her var et tøffere miljø enn på de før nevnte, forteller Geiran og ikke de samme sosiale godene.
Noen meter lenger ned lå Guldhaug Bridselmølle på østsiden og på vestsiden Bakke Kornmølle anlagt av Hans Nilsen Hauge i 1811. I dag en moderne bydel nydelig tilrettelagt langs elva. Videre nedover elva blir fokuset på situasjonen i 1856, altså slik Asbjørnsens samtid opplevde utviklingen.
Vi stanser ved vannfall 9, Bjølsen Kornmølle. Et stort vannfall her. Sandaker Brug og Sandaker Kornmølle ligger tett nedenfor ved 10 og 11. Lilleborg Sæbesyderi ligger ved vannfall 12. Fra 1850 også bomullspinneri. Her er 100 arbeidere i 1856, det samme som Sandaker Kornmølle.
Det er vakkert langs elva med store grøntområder i bakkelandskapet. Her ligger Bentzebrugs Papirfabrik. Gammelt anlegg, men fullstendig ombygd i 1851. Her er døgndrift opplyst med gass fra Chria. Gasværk og 100 arbeidere. Vi stanser overfor Myrens mekaniske Verksted og Jernstøberi. Det første mekaniske verksted på vår vei og med 80 arbeidere. En bigeskjeft er den gamle møllen.
Vannfall 15, Nedre Vøiens Kornmølle. Den største i Christiania. her er nybygg, moderne drift og 80 arbeidere. Eies av et interessentskap hvor bl. a. artikkelforfatteren er med. Martin Edvard Nord (1817-89) var mineralvann- og isfabrikant. “Nords Drikkepavijonger” fantes flere steder i byen. Is brøt han flere steder i elva. Han anla en skøytebane i Iladalen. På folkemunne het den Nordishavet..
Ved vannfall 16 ligger dagens siste stopp: Hjula Bomuldsvæveri. Her har vært sag og stensliperi. Nå ny eier og under bygging som bomullsveveri. Nå arbeider 50 menn og 170 kvinner her. Ferdigstilt blir her 400 arbeidsplasser, og den vil produsere en norsk mil ferdig bomullsstoff per dag! Dette er den nye tid! I dag ligger restaurant Månefisken her.
Vi avslutter vandringen med tapas i solen ved mølledammen og Beierbrua. Ringstrøm takker Geiran for god og interessant guiding med en asbjørnsenbok. En flott dag langs Akerselva – byens smilebånd!

Referat fra Høstturen 2009 lørdag 19 september. Med utgangspunkt i “Kvernsagn” vandret en gruppe på 35 personer i strålende høstvær fra Brekkesaga til Beierbrua. Turen var godt forberedt av Finn Geiran fra Grefsen, Kjelsås og Nydalen Historielag og Asbjørnsenselskapets formann, Bjørn Ringstrøm.

Brekkedammen

Ved Brekkedammen med utsikt over til stedet hvor Brekkesaga lå, fortalte Geiran om de gamle anleggene her mens vi grupperte oss rundt minnesteinen over Asbjørnsen som Historielaget har reist. Det er flere Stiller langs elva, men her ser vi utover Guttestilla, Jentestilla og Hestestilla – alt etter hvem som badet hvor. Gamle veitraseer ble også nevnt. Deretter leste Geiran rammefortellingen fra “Kvernsagn” og satte oss i rett stemning for dagen, vi formelig så Asbjørnsen med fiskestanga ta seg fram nedover vestre bredd for å ende opp inne i saga. Erik Henning Edvardsen refererte og kommenterte sagnene som ble fortalt i saga den kvelden og satte dem også inn i en internasjonal sammenheng, bl. a. Polyfemos-sagnet i Odysseen med “Sjølv”motivet”. Det er bare Homer som bruker “INGEN”, alle andre har Sjølv som navn på personen. Er sagnet eldre enn fra Homers tid?

Bjørn Ringstrøm leste fra P. Bukiers bøker hvor han fornøyelig vandrer i Asbjørnsens fotspor i 1911 og får høre sagn fra området som da fremdeles lever på folkemunne.

Tiden går fort, og vi må videre. Håpet er å få høre mer senere på turen, men på grunn av den mektige elva som våre stemmer ikke overdøver, blir det ikke slik. Neste gang har vi høyttaleranlegg!

Et glimt fra Skillingsmagasinet

Jorunn Vandvik Johnsen hadde i oppdrag å referere fra en artikkelserie i Skillingmagasinet for 1856 om industrivirksomheten langs Akerselva. Den er inndelt etter de 20 vannfallene som blir kilde til den industrielle omveltningen på Asbjørnsens tid. Vannfall 1 er Kjelsaas Brug med ståltrådfabrikk fra 1855, og vannfall 2 er Brekke Saug på vestsiden og Kjelsaas Saug på østsiden. De har samme eier. Et kart over elva og kopier av de nybygde brukene som gjengitt i Skillingmagasinet, blir delt ut.

Nydalsbakken

Vi stanser ved Nydalsbakken hvor Geiran forteller om hoppbakken til Nydalen Skiklub hvor de fra 1920 til 1953 arrangerte Nydalsrennet. Bakkerekord var 53,5m. Rennene samlet et stort publikum, og når toget kom, sakket det farten så passasjerene kunne følge med. Ovarennet var i bro over Maridalsveien på Korsvoll, og unnarennet endte på andre siden av elva. Geiran fortalte om glade guttedager her hvor bakken var sentral om vinteren.

Anleggene i Nydalen

Noen meter til, og anleggene i Nydalen kommer til syne. Geiran forteller om de første moderne anleggene som kom i 1850årene som Nydalens Øvre og Nedre Bomuldspinderi, og om en sosial profil skapt av eieren, Adam Hiorth. Han gjorde Nydalen til gode og trygge arbeidsplasser med omsorg for familiene bl. a. egne skoler. Alt i 1856 var her 300 arbeidere.

100 alen lenger ned ligger Chria. Spiger og Valseværk. I 1856 var det 40 menn og 15 gutter som arbeidet her. Her var et tøffere miljø enn på de før nevnte, forteller Geiran og ikke de samme sosiale godene.

Noen meter lenger ned lå Guldhaug Bridselmølle på østsiden og på vestsiden Bakke Kornmølle anlagt av Hans Nilsen Hauge i 1811. I dag en moderne bydel nydelig tilrettelagt langs elva. Videre nedover elva blir fokuset på situasjonen i 1856, altså slik Asbjørnsens samtid opplevde utviklingen.

Vannfall 9 – Bjølsen Kornmølle

Vi stanser ved vannfall 9, Bjølsen Kornmølle. Et stort vannfall her. Sandaker Brug og Sandaker Kornmølle ligger tett nedenfor ved 10 og 11. Lilleborg Sæbesyderi ligger ved vannfall 12. Fra 1850 også bomullspinneri. Her er 100 arbeidere i 1856, det samme som Sandaker Kornmølle.

Det er vakkert langs elva med store grøntområder i bakkelandskapet. Her ligger Bentzebrugs Papirfabrik. Gammelt anlegg, men fullstendig ombygd i 1851. Her er døgndrift opplyst med gass fra Chria. Gasværk og 100 arbeidere. Vi stanser overfor Myrens mekaniske Verksted og Jernstøberi. Det første mekaniske verksted på vår vei og med 80 arbeidere. En bigeskjeft er den gamle møllen.

Vannfall 15, Nedre Vøiens Kornmølle.

Den største i Christiania. her er nybygg, moderne drift og 80 arbeidere. Eies av et interessentskap hvor bl. a. artikkelforfatteren er med. Martin Edvard Nord (1817-89) var mineralvann- og isfabrikant. “Nords Drikkepavijonger” fantes flere steder i byen. Is brøt han flere steder i elva. Han anla en skøytebane i Iladalen. På folkemunne het den Nordishavet..

Vannfall 16, Hjula Bomuldsvæveri

Ved vannfall 16 ligger dagens siste stopp: Hjula Bomuldsvæveri. Her har vært sag og stensliperi. Nå ny eier og under bygging som bomullsveveri. Nå arbeider 50 menn og 170 kvinner her. Ferdigstilt blir her 400 arbeidsplasser, og den vil produsere en norsk mil ferdig bomullsstoff per dag! Dette er den nye tid! I dag ligger restaurant Månefisken her.

Vi avslutter vandringen med tapas i solen ved mølledammen og Beierbrua. Ringstrøm takker Geiran for god og interessant guiding med en asbjørnsenbok. En flott dag langs Akerselva – byens smilebånd!