"Naar Verden gaaer mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre, naar dertil gives nogen Leilighed, har jeg stedse befundet mig vel ved at anvende Friluftsvandringer og legemlig Anstrængelse som Dæmper for min Smule Bekymring og Uro."

ASBJØRNSENSELSKAPETS HØSTTUR 19. SEPTEMBER 2010
Vandring i Asbjørnsens Christiania
Vi møttes på Ankerbrua, også kjent som Eventyrbrua, i strålende høstvær. Vi hadde
håpet på forhåndsomtale i Aftenposten Aften, men det fikk vi ikke. Det førte til at
bare 18 deltok i denne vandringen. Akerselva var viktig for Asbjørnsen hele livet,
guttedagene med oppvekst i Dronningens gate, unge år rundt Grønland, voksne år
med friluftsvandringer via elva og inn i marka.
Eventyrbrua
Bjørn Ringstrøm ledet første del av turen, og Helge Godø fra Gamlebyen historielag
overtok på Asylet på Grønlandsleiret.
På Ankerbrua fortalte Ringstrøm om Dyre Vaa og hans eventyrskulpturer. Han gjenga
Asbjørnsens versjon av Per Gynt sagnet og av eventyret om Kari Trestakk med
referanse til mange internasjonale versjoner: Cinderella, Cendrillon, Cenicienta,
Askepott etc.
Th. Kittelsens plass
Neste stopp var Th. Kittelsens plass på hjørnet av Søndre gate og Thorvald Meyers
gate, en plass de færreste vet om der den ligger bak lås og slå som minigolfbane i dag.
Ringstrøm fortalte om Kittelsens eventyrtegninger og vennskap med Asbjørnsen som
i utgangspunktet var noe skeptisk til tegningene som han syntes var for groteske. Men
det fortok seg. Ringstrøm er vokst opp i nabolaget og fortalte fra guttedagene da
plassen het Lekern på folkemunne og var samlingspunkt sommer og vinter.
Krohgstøtten
Vi krysset Nybrua (bygd i 1827) og stanset ved de sørgelige restene av Krohgstøtten
som ligger foran Legevakten. Den ble demontert for opp-pussing for en
menneskealder siden, og er fremdeles ”under arbeid”. Monumentet var støpt ved Nes
jernverk til minne om ”Grunnlovens far”, statsråd Christian Krohg (1777-1828). Det
ble avduket 17. Mai 1833 med tale av Henrik Wergeland som hadde startet feiringen
på forhånd og holdt en tale de færreste forsto. Ringstrøm ga oss en smakebit. Det var
hovedstadens første offentlige monument og midtpunkt for 17. maifeiringen i
Christiania fram til 1860-årene. Her har selvfølgelig Asbjørnsen deltatt.
Prinds Christian Augusts Minde
Noen meter nedover Storgata stopper vi ved Prinds Christian Augusts Minde, også
kalt Mangelsgården. Inne på den lukkede gårdsplassen kan vi beundre det vakre
anlegget med hovedhus og to fløyer, opp-pusset utvendig, men foreløpig ikke
innvendig. Dette er et anlegg å ta vare på! Den opprinnelige delen er da også fredet.
Gården ble bygd i 1689 som herskapelig landsted og fikk det nåværende utseende
under general Hausmann som overtok rundt 1720 . Han anla også et praktfullt
hageanlegg, byens mest representative hus ble det sagt. Neste eier var general
Mangelsen som ble opphavet til navnet Mangelsgården. I 1809 ble det opprettet
arbeidsanstalt her til minne om prins Christian Augusts besøk i Christiania. Senere har
det vært brukt til ulike sosiale formål. Vi ser for oss fordums storhet med fontener og
fiskedammer, appelsintrær , kapproing på Akerselva og stor festivitas. På Asbjørnsens
tid holdt Katedralskolen til her i perioder, men ikke akkurat da han var elev.
Vaterlandsbrua
Veien er kort til Vaterlandsbrua og Vaterlandsparken hvor det er yrende folkeliv i det
fine været. I 1838 bodde Asbjørnsen her en periode i skjul for sine kreditorer. ”
Formedelst Rykkere og Tidernes Tryk befinder jeg mig udi Uhrmager Engers Gaard
ved Dritbrua,” skriver han til Jørgen Moe. Den første brua ble bygd i 1654 og er en av
de eldste forbindelsene over Akerselva. Til 1837 var dette den eneste bruforbindelsen
mot øst. Den er utvidet og ombygget flere ganger. På Asbjørnsens tid var dette et
strøk med livlig handel, men også stor fattigdom og mye kriminalitet.
Asylet
Vi begir oss til Asylet på Grønland. Asbjørnsens far gikk konkurs i 1831 og familien
flyttet til Grønlandsleiret. I 1838 bor han på Grønland 15, samme adresse som Asylet
som opprettes året etter. Var det hit de flyttet i 1831? Det er spesielt å komme inn i
kafeen og tenke at dette muligens er den eneste av Asbjørnsens mange adresser som
fortsatt står. Helge Godø fra Gamlebyen historielag forteller oss om Grønlands
utvikling på Asbjørnsens tid. Det skjedde en eksplosiv utvikling på 1800-tallet fra
landsby til forstad og i 1859 bydel i Christiania sammen med Gamlebyen. Det var
ikke murtvang i denne delen av byen. I 1801 foretas den første nominelle
folketellingen som viser en variert befolkning med arbeidsfolk, sjøfolk,
slakteriarbeidere, håndverkere og fire vertshusholdere.
Leiret
Grønlandsleiret var innfartsveien fra øst og videre over Vaterlandsbrua, Gamleleret
fram til brua ble steinsatt med stein fra St. Hallvard. På Grønland Torg , populært kalt
Kutørjet var det kvegmarked fra 1860-årene. Her var det livlig alle ukens dager. Fra
slutten av 1700-tallet var det sammenhengende husrekker fram til Gamlebyen. Langs
sjøen lå Oslo Strandvei med båthavn. Dette var en yndet vei for utflukter til
utsiktspunktene i Ekebergåsen. Helge Godø leser rammefortellingen til Asbjørnsen
fra Ekebergkongen som gir så fine glimt av hans guttedager i strøket. Det lille røde
huset i Svingen som omtales i sagnet ligger antagelig i krysset Valhallveien/
Ekebergveien (nr. 46). Deler av huset er veldig gammelt. Det er et annet 30 m. lenger
oppe som også kan være mulig.
Gamlebyen
I Gamlebyen fortsatte livet selv om byen ble flyttet. Her lå fortsatt bispegården,
Ladegården og Oslo Hospital. Her var kanonstøperi i tidligere Nonneseter kloster,
tilreisende til markedene kom her også. Alunverket i Ekebergåsen anlagt på 1700tallet
var like viktig som Blaafarveverket og ble drevet til 1820. I dag er bare sår i naturen
et minne om denne driften.
Fra 1850 til 1900 steg befolkningen fra 30000 til 200000. Jernbanen blir anlagt på
Asbjørnsens tid og åpner gradvis ut mot Europa.
Asylet ble bygget i 1740 som en privat velstandsgård, Sidefløyen ble bygget ca. 1800.
Huset har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, her har vært alt fra verksteder
til bank. I 1839 ble det Børneasyl her, forbedringsanstalt og skole. Senere har det
vært brukt til sosiale formål. I dag er det bydelshus med en god kafe. Godø berømmer
den skjønnsomme restaureringen som kommunen har foretatt, og vi slutter oss til det.
Ringstrøm takker Helge Godø for hans interessante kåseri og overrekker en gave. Vi
takker begge guidene våre for en fin høstdag i Asbjørnsens tegn.
Referent
Jorunn Vandvik Johnsen

 

REFERAT FRAASBJØRNSENSELSKAPETS HØSTTUR 19. SEPTEMBER 2010

Vandring i Asbjørnsens Christiania

Vi møttes på Ankerbrua, også kjent som Eventyrbrua, i strålende høstvær. Vi hadde håpet på forhåndsomtale i Aftenposten Aften, men det fikk vi ikke. Det førte til at bare 18 deltok i denne vandringen. Akerselva var viktig for Asbjørnsen hele livet, guttedagene med oppvekst i Dronningens gate, unge år rundt Grønland, voksne år med friluftsvandringer via elva og inn i marka.

Eventyrbrua

Bjørn Ringstrøm ledet første del av turen, og Helge Godø fra Gamlebyen historielag overtok på Asylet på Grønlandsleiret.

På Ankerbrua fortalte Ringstrøm om Dyre Vaa og hans eventyrskulpturer. Han gjenga Asbjørnsens versjon av Per Gynt sagnet og av eventyret omKari Trestakk med referanse til mange internasjonale versjoner: Cinderella, Cendrillon,Cenicienta, Askepott etc.

Th. Kittelsens plass

Neste stopp var Th. Kittelsens plass på hjørnet av Søndre gate og Thorvald Meyers gate, en plass de færreste vet om der den ligger bak lås og slå som minigolfbane i dag. Ringstrøm fortalte om Kittelsens eventyrtegninger og vennskap med Asbjørnsen som i utgangspunktet var noe skeptisk til tegningene som han syntes var for groteske. Men det fortok seg. Ringstrøm er vokst opp i nabolaget og fortalte fra guttedagene da plassen het Lekern på folkemunne og var samlingspunkt sommer og vinter.

Krohgstøtten

Vi krysset Nybrua (bygd i 1827) og stanset ved de sørgelige restene av Krohgstøtten som liggerforan Legevakten. Den ble demontert for opp-pussing for en menneskealder siden, og er fremdeles ”under arbeid”. Monumentet var støpt ved Nes jernverk til minne om ”Grunnlovens far”, statsråd Christian Krohg (1777-1828). Det ble avduket 17. Mai 1833 med tale av Henrik Wergeland som hadde startet feiringen på forhånd og holdt en tale de færreste forsto. Ringstrøm ga oss en smakebit. Det var hovedstadens første offentlige monument og midtpunkt for 17. maifeiringen iChristiania fram til 1860-årene. Her har selvfølgelig Asbjørnsen deltatt.

Prinds Christian Augusts Minde

Prinds-Chr-Augusts-Minde

Noen meter nedover Storgata stopper vi ved Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården. Inne på den lukkede gårdsplassen kan vi beundre det vakre anlegget med hovedhus og to fløyer, opp-pusset utvendig, men foreløpig ikke innvendig. Dette er et anlegg å ta vare på! Den opprinnelige delen er da også fredet. Gården ble bygd i 1689 som herskapelig landsted og fikk det nåværende utseende under general Hausmann som overtok rundt 1720 . Han anla også et praktfullt hageanlegg, byens mest representative hus ble det sagt. Neste eier var general Mangelsen som ble opphavet til navnet Mangelsgården. I 1809 ble det opprettet arbeidsanstalt her til minne om prins Christian Augusts besøk i Christiania. Senere har det vært brukt til ulike sosiale formål. Vi ser for oss fordums storhet med fontener og fiskedammer, appelsintrær , kapproing på Akerselva og stor festivitas. På Asbjørnsens tid holdt Katedralskolen til her i perioder, men ikke akkurat da han var elev.

Vaterlandsbrua

Vaterlandsparken-i-dag

Veien er kort til Vaterlandsbrua og Vaterlandsparken hvor det er yrende folkeliv i det fine været. I 1838 bodde Asbjørnsen her en periode i skjul for sine kreditorer. ” Formedelst Rykkere og Tidernes Trykbefinder jeg mig udiUhrmager Engers Gaard ved Dritbrua,” skriver han til Jørgen Moe. Den første brua ble bygd i 1654 og er en av de eldste forbindelsene over Akerselva. Til 1837 var dette den eneste bruforbindelsen mot øst. Den er utvidet og ombygget flere ganger. På Asbjørnsens tid var dette et strøk med livlig handel, men også stor fattigdom ogmye kriminalitet.

Asylet

Vi begir oss til Asylet på Grønland. Asbjørnsens far gikk konkurs i 1831 og familien flyttet til Grønlandsleiret. I 1838 bor han på Grønland 15, samme adresse som Asylet som opprettes året etter. Var det hit de flyttet i 1831? Det er spesielt å komme inn i kafeen og tenke at dette muligens er den eneste av Asbjørnsens mange adresser som fortsatt står. Helge Godø fra Gamlebyen historielag forteller oss om Grønlands utvikling på Asbjørnsens tid. Det skjedde en eksplosiv utvikling på 1800-tallet fra landsby til forstad og i 1859 bydel i Christiania sammen med Gamlebyen. Det var ikke murtvang i denne delen av byen.I 1801 foretas den første nominelle folketellingen som viser en variert befolkning med arbeidsfolk, sjøfolk, slakteriarbeidere, håndverkere og fire vertshusholdere .

Leiret

Grønlandsleiret var innfartsveien fra øst og videre over Vaterlandsbrua, Gamleleret fram til brua ble steinsatt med stein fra St. Hallvard. På Grønland Torg , populært kalt Kutørjet var det kvegmarked fra 1860-årene.Her var det livlig alle ukens dager.Fra slutten av 1700-tallet var det sammenhengende husrekker fram til Gamlebyen. Langs sjøen lå Oslo Strandvei med båthavn. Dette var en yndet vei for utflukter til utsiktspunktene i Ekebergåsen. Helge Godø leser rammefortellingen til Asbjørnsen fra Ekebergkongen som gir så fine glimt av hans guttedager i strøket. Det lille røde huset i Svingen som omtales i sagnetligger antagelig i krysset Valhallveien/ Ekebergveien (nr. 46). Deler av huset er veldig gammelt. Det er et annet 30 m. lenger oppe som også kan være mulig.

Gamlebyen

I Gamlebyen fortsatte livet selv om byen ble flyttet. Her lå fortsatt bispegården, Ladegården og Oslo Hospital. Her var kanonstøperi i tidligere Nonneseter kloster, tilreisende til markedene kom her også. Alunverket i Ekebergåsen anlagt på 1700tallet var like viktig som Blaafarveverket og ble drevet til 1820. I dag er bare sår i naturen et minne om denne driften.

Fra 1850 til 1900 steg befolkningen fra 30000 til 200000. Jernbanen blir anlagt på Asbjørnsens tid og åpner gradvis ut mot Europa.

Asylet ble bygget i 1740 som en privat velstandsgård, Sidefløyen ble bygget ca. 1800. Huset har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, her har vært alt fra verksteder til bank.I 1839 ble det Børneasyl her, forbedringsanstalt og skole. Senere har det vært brukt til sosiale formål. I dag er det bydelshus med en god kafe. Godø berømmer den skjønnsomme restaureringen som kommunen har foretatt, og vi slutter oss til det.

Ringstrøm takker Helge Godø for hans interessante kåseri og overrekker en gave. Vi takker begge guidene våre for en fin høstdag i Asbjørnsens tegn.

Referent

Jorunn Vandvik Johnsen