"Som en fjorten Aars Gut kom jeg en Løverdags-Eftermiddag kort efter St.Hans Tid til Øvre Lyse, den sidste Gaard i Sørkedalen."

Vårturen 2012

”En tiurleik i Holleia” var ramme om turen 3. juni som var arrangert av Clarin Moestue og Harald Julsrud. 42 medlemmer deltok på turen som gikk per buss til Ringerike. Underveis fortalte J. V. Johnsen om det store skandinaviske studenttoget fra Christiania til Ringerike i 1851 hvor Jørgen Moe var primus motor. Vi ser for oss med hvilken stolthet de norske studentene viste flere hundre danske og svenske studenter synet av Ringerike fra ”Kleivens svimlende Portal”. Slik åpnet det seg for oss også på en dag med alt fra regn til strålende sol.

Gygresagn fra Krokkleiva ble også fortalt, og det ble snakket om bygdeborgen på Hestehagaberget ved Stein gård. Ga den navn til gården?

På Øde Rå på Steinsletta ligger stua Jørgen Moe ble født i, men den gangen sto den på Mo gård. De to hovedgårdene i Hole er Stein og Mo. I Norderhov Tanberg, Ask og Veien. Her har store slekter sittet til alle tider.

Tanberg

Ved Norderhov ser vi opp mot Tanbergmoen hvor flere gravhauger tegner seg mot himmelen. I alt er her tjue gravhauger og flere hundre flatmarksgraver. Det var her de skandinaviske studentene overnattet og ble traktert av de lokale krefter. For en ramme og helt etter tidens smak! Her var også rettersted fra 1700-tallet av. Før det på Stein. På Tanberg satt det i middelalderen lendmenn av kongsslekt. En av dem, Erling Alfsson, ble utnevnt til baron da Magnus Lagabøter innførte den tittelen. Gården het da Thornberg, og baronen skrev seg på latin: Comes de Montespina.

Ask

Det er Ask Gods som er rammen om ”En tiurleik”. Kaptein Gram på Ask var en venn av Asbjørnsen, og begge var lidenskapelige jegere og naturelskere. Sammen tar de seg inn til Asksetra hvor de overnatter og får høre lokale sagn som dreier seg om jakt og underjordiske, før de på natta begir seg ned til Hyttetjernet hvor de får oppleve praktfull leik og avslutter med å skyte stortiuren!

Vår buss stanser i tunet på Ask. Dagens hovedbygning er oppført i 1870, sterkt inspirert av Oscarshall. Det er altså ikke dette huset Asbjørnsen bodde i når han var på besøk. Men bilder av det gamle hovedhuset viser også en flott bygning. Anne Løvenskjold som drev gården først med sin mann og deretter alene i 23 år, blir vår guide innover i Holleia til Asksetra. Hun gjorde turen uforglemmelig med all sin kunnskap om området, om skogsdriften, om utviklingen i området etc. Asksetra er bygd som hytte, ikke selshus. Den ligger idyllisk til og har til og med en ask på vollen. Harald Julsrud leser fra Asbjørnsen her på ”åstedet”og forteller om gruvesagnene og mineralforekomstene i området.

 

Vi tar oss deretter ned til Hyttetjern som ligger med et lett tåkeslør og ser vakkert og trolsk ut. Her leser Clarin Moestue beskrivelsen av tiurleiken og stortiurens endelikt med slik innlevelse at vi føler det som om vi har deltatt i leiken! Vel tilbake på Ask takker vi Anne Løvenskjold for følget og alt hun bidro med, før vi setter kursen til Veien, Hringarike Museum.

Veien

Her får vi ”jernaldersuppe” til lunsj, riktig velsmakende. Deretter ser vi oss om i museet som er basert på funn fra de mange gravhaugene fra jernalder som fins på området. Her er gjort mange spennende funn, og kopier av dem er vist i en utstilling som følger en kvinne i tre epoker: Jernalder, 1800-tallet og nåtid.

På tuftene av et langhus fra jernalderen er det reist et langhus som er meget imponerende både i størrelse og dimensjoner. Ingen tvil om at dette er et gammelt høvdingsete. Noe navnet også forteller oss: Sletta med helligdommen.

Stein

Neste stopp et Stein gård. I bussen forteller J. V. Johnsen gygresagn knyttet til Gyrihaugen og Stein. St. Olav som skal bygge kirke på Stein og blir utfordret til kappbygging av gygra som vil bygge bru over Steinsfjorden. Da kongen vinner, blir  gygra så rasende at hun slenger kampesteiner etter kirka. En ble liggende nedenfor gården mens en annen landet på Mo, sies det. Da tok hun lårbeinet sitt og siktet etter tårnet, men beinet landet like ved Halvdanshaugen, og der ble det en stinkeputt som fremdeles kan oppleves og luktes. Kirkeruinen ved gården er i romansk stil bygd i stein fra Ulvøya og Steinsetra og ble reist i 1100-tallets annen halvdel. Snorre skriver at Olav var på Ringerike i 1015. Han kan ha anlagt en  trekirke her den gangen. Et tegn på det er et myntfunn gjort i steinkirkens gulv av 60 mynter, alle fra før 1035.

Det er en vakker ruin som møter oss i den velholdte hagen på Stein. Skip, kor og apsis ses ennå. Kirken kom under Mariakirken i Oslo på 1300-tallet. Den ble nedlagt rundt 1575, og brant ned i 1621. Opp gjennom årene er det gjort mange forsøk på å få den gjenoppbygd, men forgjeves.

 

Halvdanshaugen

Vi får oss en tur ned til Halvdanshaugen også. Den er 60m. lang og mellom fire og fem meter høy. 90-årene ga mye ny kunnskap om haugen som antagelig har to strata, den eldste fra 400-tallet, den yngste fra 800-tallet. Den er aldri gravd ut, men har vært utsatt for haugbrott langt tilbake i tid. Alt i de eldste kildene blir det fortalt at Halvdan ble gravlagt i dette området, men først i Snorre blir det fortalt at han ble delt i fire. Kanskje ut fra tidens relikviedyrking.

Når en står på Stein, blir en slått av beliggenhetens betydning. Ikke rart at dette ble hovedsetet og har vært det i uminnelige tider. Her er alt! Til og med en egen bygdeborg i ufredstider!

Vi forlater Ringerike for denne gang og tenker på hva dette landskapet med sine sagn og sin historie har betydd som inspirasjon for Jørgen Moe og P. C. Asbjørnsen i deres innsats for vår folkediktning.

Vi takker arrangørene for en fin dag på Ringerike!

 

Referent: Jorunn Vandvik Johnsen