"Åssen denna Asbjørnsen såg ut? Å, det var en tjukk gasse, itte så alvorlig høg, men tjukk og brei - og my' hår og skjegg hadde'n akkurat som på bildene ta'n."

I Asbjørnsens fotspor til Røyken
Asbjørnsenselskapet høsttur 2013

Turen ble arrangert lørdag 21. september, og hovedmålet var Røyken.Turen var lagt opp og ble ledet av Inger Drengsrud Førde og Jorunn Vandvik Johnsen, som har gjort et grundig forarbeid.

38 deltagere ble hentet i Oslo, på Lysaker og Ramstadsletta. 2 stilte direkte på Kornmagasinet.

Jorunn ønsket velkommen og gav en kort informasjon om hva vi skulle oppleve. Inger møtte oss på Slemmestad.

Røyken var et av Asbjørnsens første samle-områder. Alt i 1837 under et besøk hos vennen, G. Truldsen på Kjekstad gård, fikk han verdifulle eventyr og sagn. Til jul gir han et de første eventyrene og sagnene i Nor, selve “urboka”. Vi skal gå i hans fotspor på denne turen, men også oppleve andre sider av kommunen.

 

Som marinbiolog ville Asbjørnsen vært meget interesseert i vårt første stopp ved sjøbunnfeltet ved Slemmestad idrettsarena. Hele skråningen der det var planlagt å bygge en tribune til idrettsplassen, viste seg å være sjøbunn datert 465 millioner år tilbake i tid. På den tiden, ordovicium, lå Slemmestad der Påskeøyene ligger i dag, 30 grader sør for ekvator.

Nu kunne vi besiktige fossiler av skjelldekte blekksprut, trilobitter og spor av muslinger. Området er vernet og fredet.

Asbjørnsen tur_1142web

Isproduksjon og eksport gjorde Røyken til en rik bygd. Båter til transport ble bygget lokalt. På det meste hadde de over 60 båter. Ingen av dem finnes i dag. Sannsynligvis forliste alle, tror man.Inger er Røykenbøring og fortalte om de lokale steder etterhvert som vi passerte. Ved Båtstø pekte Inger ut en rekke idylliske “isdammer”, hvor det hadde vært stor isproduksjon, nå en idyll med nøkkeroser og vannliljer.

Ved Åros så vi over mot Håøya og øyene i Vestfjorden som lå badet i sol, et vakkert stykke Norge.Til den første er det knyttet mange sagn som ble lest opp i bussen. Jorunn fortalte levende  sagnet om Trollbryllupet på Håøya, om losassistenten som rodde trollet over fjorden, om kapproing med nøkken som rodde en halv båt. Vi så det hele for oss og gjennom Jorunn kunne vi sanse Asbjørnsens glede ved å notere og gjenfortelle sagnet.

I Røyken besøkte vi Kornmagasinet, hvor Historielaget ved Kåre Selvik serverte oss biter av bygdas historie, og dugnadsgjengen disket opp med kaffe og hjemmebakte vafler. Tone Borchgrevink fortalte om sine  barndomsminner fra Slemmestad sementfabrikk der hennes bestefar var regnskapsansvarlig.

Asbjørnsen tur_1157web

Røyken historielag har også laget et museum i 2. etasje av Kornmagasinet der vi gjenkjente både fordums ski, kjelker, leker og håndarbeid samt husgeråd. De har også en stor samling av verktøy brukt til issaging.

Vi takket Selvik for hans interessante innføring i Røykens historie, ledsaget av fine bilder fra fordums tider, og overrakte Historielaget en gave fra Asbjørnsenselskapet.

Jorunn leste deretter sagnene om Røykenpresten slik Asbjørnsen gjengir dem i “Plankekjørerne”, før turen gikk videre til den praktfulle Røyken middelalderkirke, der Røykenpresten Christian Holst, «Kristian Svartserk», virket i  50 år. Han var så dyktig at mange trodde han måtte ha Svarteboka, og blant allmuen fikk han ry som trollmann. Jan Faye Braadland fortalte om sin tippoldefar Anders Faye, hans liv på prestegården hvor han bodde hos Holsts fra han var 10 til 13 år, hva som førte til at han ble den første utgiver  av sagn i Norge og at han selv mente årene I Røyken var avgjørende for hans interesse. Han ble en forløper og inspirator for Asbjørnsen i så måte. Inger fortalte fra kirkens historie.

Asbjørnsen tur_Faye_1197web

Asbjørnsen tur_1182web

I prestegårdstunet holdt Jorunn et levende og informativt innlegg om Olea Crøger, som kom hit som prestedatter da hennes far ble prest etter Holst. I 1830 dør faren, og hun med to søstre flytter tilbake til Telemark. Hennes betydning for innsamlingen av folkeviser og folkemusikk var stor, noe Olea Crøger som kvinne ikke ble kreditert for av samtiden. “Sentral, men usynlig”. Skulle gjerne vite mer om både Faye og Crøger.

Kjekstad gård ligger som et eventyrslott. Her var Asbjørnsen gjest i1837, 1840 og 41, vet vi. Vi kjørte inn på tunet, men snudde da “kongen ikke var hjemme”.

Vi kom frem til Ingers odelsgård Brøholt, hennes og ektemannen Reidars gård, til lunsj. Brøholt er i dag hjortefarm. Vi fikk servert hjortegryte og deretter kalvedans. Reidar hadde laget kalvedans helt etter Clemens Bonifacius’ oppskrift.

Reidar fortalte levende om hjortedrift, om bukker og brunst, om koller og kalver, og Inger om gårdens gamle historie. Blant annet er det funnet en Harald Hardråde-mynt på eiendommen.

Asbjørnsen tur_1273web

Vi skulle ha stoppet ved Huseby gård og sett gravhaugene og kilden og høre St. Hallvard-sagn. Dette får vi ha tilgode. Mette og trette og fulle av inntrykk ble vi kjørt tilbake til våre ulike utgangspunkt.

Takk til Jorunn og Inger for en vellykket og godt tilrettelagt tur.

referent Nanna Biørnstad

foto Essi Frydenlund