"Her var nu Asbjørnsen på sin rette Hylde. Her lå han velbehagelig henstrakt i Græsset, han som Bøndene omkring os, forsynet med et Ølkrus og morede sig over al Lystigheden"

 Referat fra vårturen 2013 – som ble en sommertur til Ringerike og Mo gård 16. JUNI. 

Etter en heller kald og våt forsommer var det en sann fryd for noe over 40 bussinger (noen av de 45 deltagerne kom etter i egen bil) å sette seg inn i S-buss, vår gamle kjenning som merkelig nok forandrer seg hver gang vi møtes, i St. Olavs gate. Det var fristende å ta i med «Seterjentens søndag» («På solen jeg ser»), ikke minst med tanke på at det var Jørgen Moes 200-årsdag som skulle markeres. (Dagen var riktignok 22. april, men arrangementsmessig var juni betydelig bedre egnet). Men det ble med tanken, og Ringstrøm framførte (som vanlig) Falle Landers vise i stedet.

Vi var perfekt i rute da vi kom til Sundvollen og ble invitert inn i det nylig gjenreiste Røysehuset, hovedbygningen på et velholdt gardsbruk fra midten av 1800-tallet, gitt som gave til Hole historielag, hentet i løs vekt og satt opp på et velegnet sted nær Sundvolden Hotell av ildsjeler fra laget. Det ble trangt og intimt i stuene med kaffe og deilige vafler. All honnør til historielaget som også stilte med fortellere som berettet om strevet med å få huset på plass! Dette er et flott utgangspunkt for et friluftsmuseum for Hole og Røyse.

Neste post på turen var Ringerikes Museum, der Preben Johannesen engasjert fortalte om bygda, om prestegården, om svenskene i 1716, Anna Colbjørnsdatter og ektemannen, den lærde Jonas Ramus, og om seminaret der P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe møttes. Undervisningen foregikk i storstua der vi var samlet, og etter all sannsynlighet bodde Asbjørnsen i et av de mange små husene i nærheten mens han var der. Moe bodde selvsagt hjemme på Mo. Mye spennende informasjon etterfulgt av mange spørsmål og svar.

Dagens høydepunkt ble vel likevel det vi hadde regnet med, Gudbrand Hvattums spill «Jørgen Moe på eventyrgården», som begynte klokka 13 på Mo gård. Hvattums mange spill, de fleste historiske, er blitt en tradisjon som bygda slutter helhjertet opp om, både som skuespillere og som alle slags hjelpere for øvrig, så det skal godt gjøres om de ikke blir vellykte. Og det var absolutt ingenting å utsette på kvaliteten denne gangen heller. Her møtte vi hele den store familien Moe og arbeiderne på gården, budeier og seterjenter, brudepar og embetsmenn, spellemenn og skolebarn. Asbjørnsen ruvet midt oppi det hele, og figurer fra Moes diktning dukket opp, både Store Beate, Viggo Viking, Hans Grenader og Blomster-Ole. Og en bukett unge og vakre huldre danset forførende og intenst til veltilpasset tonefølge. Musikken var i det hele tatt av beste sort. Alt i alt var det en virkelig flott markering av Moe. Og været var til de grader med på å gjøre det til en opplevelse.

vaartur 2013

Sen lunsj (klokka 15) på Vik Skysstasjon, der vi ble litt ekstra forsinket fordi vi ble servert sammen med vanlig søndagsbesøkende, gjorde at vi ikke kom til siste planlagte Ringerikspost på turen, Bønsnes kirke, før 16.15, men det hadde ikke spilt noen rolle om vi hadde vært der 16.00 som avtalt, for «gutten med nøkkelen» var ved en misforståelse sendt dit klokka 13, så vi ville ikke i noe tilfelle ha kommet inn. Diverse telefoner hjalp oss lite. Det er en gåte hvordan det feilaktige tidspunktet dukket opp, for på Røysehuset snakket vi om å være på Bønsnes klokka 16. Men istedenfor å se på den enestående, gamle kirken, tok vi en busstur Røyse rundt, og det var også fint. Det er vakkert på Ringerike!

På rundturen leste Erik Edvardsen opp en artikkel fra et gammelt nummer av skriftet «Ringerike» om Per Friskfant, han som Viggo Viking (Moe) løp mot på skøyter og som i virkeligheten het Peder Andersen Snadden, og på Isi tok vi siste stopp, så på den gjenoppbygde ulvestua og hørte «Far sjøl i stua».

Turen ble heldigvis, tross miseren med Bønsnes, like vellykket som alle tidligere turer. Vi er da også velsignet med dedikerte deltagere som tar slike ting på sparket!

B.R.